En performance av Marianne Heier i samarbeid med Kompani Kunstgress og Jennie Hagevik Bringaker.

Seks ikoniske skulpturer fra antikk gresk kunsthistorie iscenesettes i et larvikittbrudd utenfor Larvik. Publikum vandrer gjennom bruddet sammen med en guide (Marianne Heier) som om de var i en skulpturpark eller et museum. Guiden fremfører en monolog basert på tekster av blant andre Ernst Gombrich, Michelangelo Buonarroti og Tor Ulven. Den trekker paralleller mellom klassisk gresk skulptur og utviklingen av vestlig kanon og samfunnsoppbygning: fra den arkaiske perioden (600 – 480 f.Kr.) via den klassiske stilen (480 – 330 f.Kr.) og til den hellenistiske stilen (323 – 50 f. Kr.). Den estetiske utviklingen i skulpturene i dette tidsspennet avspeiler utviklingen i samfunnet de ble skapt i; økende dynamikk, fysisk detaljering og individualitet oppstår parallelt med at demokratiet utvikles og individet artikuleres som politisk deltaker i samfunnet. Guidens perspektiv veksler stadig, og belyser forskjellige, tildels motstridende forståelser av kunsthistorien og dens betydning. Dypest sett kan man si at prosjektet handler om kunstens kontinuerlige relevans for menneskeheten, og dens funksjon gjennom - og på tvers av - historien. Performancen berører indirekte også vår tids vilkår for kunsten, dens autonomi og overlevelsesevne, både på et lokalt og et internasjonalt plan.

Foto: Kristine Jakobsen
Lyd: Anthony Barratt
Lys: Tobias Leira